Har lenge hatt lyst til å dra opp til Beitostølen da det er endel cacher der som er over 1000 moh. Freddy (FreMent) vill være med så da pakket vi sammen litt telt og annet turutstyr og dro på tur til høyden 🙂
Mandag 18.
Transportetappe opp til Beitostølen men vi klarte å klemme inn 41 cacher også + LAB. Det ble fricamping like ved GC5V932 og elva like ved. Vi kom dit såpass tidlig og ikke mange cachene i nærheten at vi gikk en kveldstur for å logge to ensomme earthcacher en god kilometer opp i lia.



Tirsdag 19.
Idag skulle Bitihorn (1607 moh) bestiges fra Sørsiden (Båtskaret). Rundt 07:30 var vi igang og brukte 53 minutter (gangtid) opp fra den siden. Det var ett par litt luftige plasser på vei opp men ikke verre enn at det gikk greit så lenge man kikket rett frem 🙂 Ikke så mange cacher på veien opp så jeg samlet inn koordinater til punkter for en LAB-runde opp til toppen.
På toppen var vi alene en liten stund så vi fikk finne cachen der oppe i fred. Så kom det en annen fyr som vi pratet litt med før vi tok fatt på samme veien ned igjen. Da møtte vi flere andre og det var ett par med 3 hunder, det var barnefamilier etc etc. Jeg hadde vært skeptisk til å ta med små barn den veien opp…
Da vi kom ned til parkeringen gikk vi rett over på andre siden der det også var noen høyde-cacher.
Så kjørte vi opp til Valdresflya og Bygdin før vi kjørte litt sørover igjen.
Vi var sikre på at vi ikke skulle ta Skogshorn denne dagen så kjørte ned til Ål og fricampet der. Der badet til og med jeg (og da er det varmt….)




Onsdag 20.
Vi bestemte oss for at vi ville logge Skogshorn (1728 moh) på denne turen også da de fleste cachene på vei hjem var pri2 cacher. Ca 07:30 var vi igang denne dagen også og det er så mye bedre å føle at man er aleine på fjellet i stedet for å gå som en saueflokk… Opp dette fjellet er en mye lenger historie enn Bitihorn. Det er mye slakere, men det er også mye lenger inn. Med en cacheomvei til den som ikke ligger langs ruta så brukte vi 1t 50 min opp (gangetid). På toppen var det surt og igjen så var vi aleine på toppen. Da fikk vi leita frem cachen i fred og ro også her. Etter å ha studert utsikten en liten stund tok vi fatt på veien ned igjen. Da vi kom ned på slaka så nevner jeg for Freddy at det hadde vært deilig å få langet litt ut så da fikk jeg lov til det og fikk fart på beina. Digg å få strekt litt ut på de igjen og det ble litt småjogging nedover da det egentlig var mest naturlig.
Kom ned 15 minutter før Freddy og hadde da fått laget meg en kaffe i mellomtiden 🙂
Etter dette så stakk vi snuta hjemover igjen.
Flott tur med flott følge i flott natur!




